[Harriet Vane]

Enig med kasia og HP. Jo mer jeg har lært om dette feltet, jo mer jeg har snakket med dem som er ofre, jo mer faglitteratur jeg har lest på feltet, jo mindre behov har jeg for å se og høre. Jeg trenger det ikke. jeg vet og forstår uten å måtte lytte til barneskrik av angst og smerte.

Da jeg hørte på p2s Verden i dag om en 6 måneder gammel baby som var blitt voldtatt så underlivet og magesekken ble ett, for noen måneder siden måtte jeg kaste opp. Jeg trenger det ikke nær meg, særlig når jeg ikke rekker å få opp det profesjonell skjoldet. Jeg trenger ikke detaljer om småjenter som er blitt voldtatt med staur av en milits i Zimbabwe eller en ungjente som sitter i grønnåpebad fra morgen til kveld etterå ha blitt gruppevoldtatt av en gjeng soldater, helt ødelagt. Jeg trenger ikke å se nærbilder av hvordan omskjærte og igjensydde jenter revner fra navlen til anus etter å ha forsøkt å føde et dødt barn i dagevis i en jordhytte i Somalia. Jeg trenger ikke å se overgrepet av en far mot hans tre år gamle datter for å forstå at det er avskyelig, ondt, rått og at hun vil bli ødelagt for livet, at hun vil slite med å ha selvrespekt, relasjoner, angst, smerte og å sette grenser og vise omsorg.

At folk trenger DETALJER for å forstå dette er trist.