[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Sånn tror min mor at jentevennskap er også, og derfor sluttet hun med det da hun var ganske ung. Og er stolt av det.

Det du beskriver er tenåringsrelasjoner og jeg synes det er trist at du ikke gir voksenvennskap mellom kvinner en sjanse, men siden du ikke er til å stole på, så tviler jeg på at du får oppleve det.

Jeg HAR voksenvennskap, med nærhet og fortrolighet.
Jeg er ikke din mor og ikke tillegg meg egenskaper du henter fra henne, fordi jeg har vennskap med andre regler enn hva du har.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men er det å høre på andre og andres fortellinger og opplevelser å være en søplebøtte? Det er helt skremmende, altså, min mor bruker nemlig akkurat samme uttrykk. Hun vil ikke vite noe, for hun vil ikke forholde seg til andre, hun tror nemlig at hun må *gjøre* noe med alt hun får vite, hun skjønner ikke at man kan nøye seg med å lytte og anerkjenne.

Hvem er andre?
Hvor mange nære veninner må man ha for å kunne være bra nok?
Hvilke hemmeligheter må man holde på?