[Milfrid]

Tja? Den eneste jeg stoler 100% på i absolutt alle saker er vel egentlig min egen mann. Ellers siler jeg litt merker jeg. Har en barndomsvenninne jeg stoler 100% på, men vi har vokst litt fra hverandre med årene. Men jeg vet likevel at jeg kan stole på henne. Og så har jeg et trekløversett med venninner, der det den ene vet vet alle tre (vi fungerer slik i alle varianter, altså, ikke bare mht det jeg skulle finne på å fortelle). De er også gode til å betro seg til og brynse meninger på, men jeg hadde ikke fortalt alt til dem. Men det er nok heller min egen introverthet som stopper meg, ikke det ar de ikke er til å stole på. Disse tre har jeg kjent i snart 10 år. Og så har jeg et søskenbarn jeg stoler 100% på, som nok er den jeg ville gått med med de tingene jeg ikke føler jeg kan ta opp med mannen min, eller om jeg trenger å snakke med andre enn mannen. Vi har kjent hverandre siden alltid, og selv om vi bor på hver vår kant av landet, så er vel hun den eneste som kjenner meg like godt som det min mann gjør.

Konklusjon - to nære venner, tre gode venner, og ei bestevenninne som jeg med årene har vokst såpass i fra at vi nok ikke er å regne som bestevenner lengre, men som jeg likevel stoler 100% på. Når jeg tenker meg om har jeg ei eks-bestevenninne (men fremdeles venninne) til som jeg ikke hadde nølt med å betro meg til om det knep på samtalepartnere.