[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jesus, du skjønner ikke helt hva som skrives alltid, hva? Det jeg skrev var at jeg aldri blir rasende på mannen min, og det ikke er høylydte krangler og kjefting. Han gjør ikke ting som er så alvorlige at jeg blir rasende.

Det blir som på jobb, man blir jo irritert på arbeidskollegaer der også, men det er måten man uttrykker irritasjonen på, og poenget mitt var at det går fint an å leve et liv hvor ingen brøler og slamrer med dører.

Og nei, jeg har ikke problemer med å uttrykke sinne de gangene jeg faktisk blir veldig sint. Jeg synes også det er helt bra med samfunn hvor folk sier ifra, men det å forlange en viss form på hvordan man ytrer sinne er da faktisk ikke det samme som å være passiv-aggressiv eller at man nødvendigvis må stå og brøle og være ufin. Ble det lettere å forstå nå?

Godt å se at du kan bli sur også.

Nei, alvorlig talt, jeg syns du tar litt unødig på vei her, jeg. Jeg husker at jeg ble litt overrasket over deg i den andre tråden, nesten som om følelser var noe man helst ikke skulle ha. Og så kom denne tråden, hvor du igjen uttrykker noe beslektet.

Men jeg tror fortsatt at du er i mindretall, både når det gjelder selvkontroll og når det gjelder hva du krever av andre. Selvsagt må man ikke nødvendigvis stå og brøle og være ufin - jeg har da heller ikke sagt at dette er noe man "må".

Poenget mitt var bare at folk er forskjellige. Du liker ikke om noen plystrer på deg eller om fremmede gir deg et kompliment. Du liker ikke kjefting og hjemme hos dere blir dere ikke sinte på hverandre. Men hos veldig mange andre er det helt normalt både med komplimenter og kjefting.

Om jeg blir glad for en hyggelig kommentar, så er jo det rett og slett bare fordi kommentaren var hyggelig. Det er hyggelig at folk sier noe hyggelig, til og med fremmede. Og siden jeg syns det, så kan jeg også gi komplimenter til vilt fremmede, for jeg regner med at de fleste setter pris på en hyggelig kommentar. Eller et smil. Jeg smiler også til vilt fremmede, og setter pris på at andre gjør det.

Det er ikke fordi det på noen måte er viktig for meg hva fremmede mennesker måtte mene om meg. Men bare fordi det er hyggelig å gi og få komplimenter.

Jeg syns du overser den delen av det, og fremstiller det som om alt handler om hva du måtte være interessert i å vite. Mens jeg mener at folk gir komplimenter for å være hyggelige, ikke fordi de tror at du er oppriktig interessert i deres mening om deg eller ditt.