Januar
1. Jo Nesbø: Flaggermusmannen (lydbok). Jeg får litt mark av sånne "the making of"-bøker (og -filmer), men til tross for det, var det spennende lesning. Marekors, som jeg i min uvitenhet leste først, var mye mer spennende.
2. Marina Lewycka: A short history of tractors in Ukrainian (lydbok). Morsomt nok, men jeg kan ikke si jeg ser hvorfor den er blitt så populær.
3. Ingrid Z. Aanestad: I dag er ein fin dag. Det er dårlig gjort å være slem med debutanter, men jeg kan ikke dy meg. Dette er en bok av den typen som får folk til å si at kvinner skriver om uendelig små og uviktige ting. I denne boka skjer det ingenting, og man sitter igjen med svært lite, annet enn et behov for å ta på jenta ullsokker. Riktig nok hilste jeg flau på mitt 21-årige jeg i en døråpning nå og da, men utover det var det mye tedrikking og lite substans, om enn vel formulert.
4. Anne Lindmo og Helle Vaagland: Heia mamma! Morsomt og velformulert, og en ordentlig feel-good-bok for en overarbeidet mamma på en dag hvor alt går galt.
Februar
5. Fredrik Skagen: God natt, elskede (lydbok). Passe god krim, liker språket. Men hva tittelen hadde med innholdet å gjøre, er meg en gåte.
6. Per Petterson: Aske i munnen, sand i skoa. Gledelig gjensyn med ei bok jeg har lest for lenge, lenge siden. Fremdeles god, og det er fremdeles sånn at jeg har lyst til å legge språket til Petterson rundt meg som et varmt sjal. Herlig.
7. Solveig Moen Rusten: Lyden av de andre som bor her. Forglemmelig bok om to ensomme menn og mellommenneskelige forhold.
8. Solveig Moen Rusten: Bløffmakeren. Fin skildring av dysfunksjonelle mennesker, nydelig språk. Minner litt om Den merkelige hendelsen med hunden den natten, men det har antakelig mest med hovedpersonene å gjøre. Det blir ikke sagt, men både han og mora må ha mer enn et snev av Aspergers, kan ikke skjønne annet. God bok, og en klar positiv utvikling fra debutboka. Må følge med videre.
Mars
9. Gervase Phinn: All these lonely people. Fin feel-good-bok.
10. Anna Gavalda: Eg elska ho. En like stor leseropplevelse som Saman er ein mindre aleine, men i mindre forpakning. Intens bok, tankevekkende.
11. Kim Hiorthøy: Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig. Nydelig mini-bok. Overraskende, rar, nær og morsom. Anbefales!
12. Gunn M. Roll: Svart. OK krimdebut, spennende og ganske troverdig. Svakheten med boka er at den er for dårlig disponert, her burde redaktøren ha sagt noe. Har tro på denne forfatteren på sikt, og håper forlaget vil gjøre en bedre jobb med de neste bøkene. De bør for eksempel ta seg råd til en skikkelig korrektur. Og den som har skrevet baksideteksten burde virkelig fått smekk på lanken, for det går ikke an å referere til ting som skjer i siste tredjedel av boka som om det er begynnelsen, og dernest dra frem ting som ikke egentlig er viktige for resten av romanen som om det var løsningen. (Ja, sånt provoserer meg. 
) Altså: Om du skal lese denne boka - ikke les baksideteksten først!
13. Tordis Ørjaseter: Dagen og dagene. Muligens en relevant bok for en belest 80-årig enke(mann), men ikke for denne leseren. For omstendelig, for springende, for gjentakende, trass i refleksjoner omkring viktig tema.
14. Stieg Larsson: Menn som hater kvinner (lydbok). Overraskende nok fungerer denne boka også ved andre gangs gjennomlesing. Hører sammen med mannen, sånn at vi omsider kan få sett filmen. Treigingen hadde ellers aldri blitt ferdig.
15. Freddy Kjernsmo: Levende - vips, død! Passe morsomt, litt forutsigbart.
16. Ståle Huse: Hjemløse barn . Fæl, fæl, fæl bok om et menneske som styrer seg selv målrettet mot avgrunnen. En påkjenning å lese, jeg var fysisk kvalm store deler av tiden. Boka er velskrevet, men den gjorde et så brutalt inntrykk på meg at den nesten ikke kan anbefales. Dette forefekter ikke å være en sann historie, men kunne antakelig vært det.
17. Eva Ramm: Støv på hjernen. Morsom bok, særlig når selv ligger på sofaen mens det står oppvask på kjøkkenet og vaskemaskinen er full av vått tøy. Nå har kanskje perspektivet endret seg noe; nå er det blitt alfa og omega å ha realisert seg selv så mye som mulig. Trass i fokusskiftet, er det interessant å lese at kvinnesamvittigheten er seg selv lik.
18. Karin Fossum: Den onde viljen. Ok bok, verken mer eller mindre.
19. Olav Viksmo Slettan: Pappa. Norske fedre snakker ut. Fin bok, varme portretter.
April
20. Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden (lydbok). Helt klart bedre første gangen. Nå rakk jeg å irritere meg over antallet gjentakelser.
21. Peter James: The perfect murder. OK krim, kort bok, men litt kjedelig at det største spenningsmomentet forsvant i første halvdel av boka.
22. Tom Holt: Someone like me. Spennende, kort bok. Tankevekkende slutt.
23. Ian Rankin: A cool head. Ok krim, kort bok.