[Snippa]

Her er mannen helt ekstremt B-menneske. Jeg trodde jeg var det, men han er det mest ekstreme jeg har vært borti. Siden jeg også er B-menneske, blir det som oftest til at vi sitter oppe altfor lenge om kvelden. Han kan imidlertid sove mye lenger enn meg om morgenen på jobbedager, og han våkner aldri av unger om morgenen... Ergo burde hjernen min på et eller annet tidspunkt slå inn og be meg om å legge meg tidligere.

Jeg var gift med et A-menneske før. Det var greit da vi hadde små barn -han sto opp om morgenen. Men det var utrolig kjedelig å aldri ha noen å snakke med om kvelden, da jeg var mest opplagt. Han la seg stort sett rundt 22.

Barna mine er fordelt over hele skalaen. Eldste (13,5) er A-menneske. Hun prøver innimellom å være fjortis å si at hun har sovet kjempelenge i helga, men det betyr gjerne at hun ikke har stått opp før i 9-10 tida.
Mellomste (11) har alltid vært B-menneske. Han må ofte vekkes i helgene for ikke å sove halve dagen. Da vekkes han i 11-12 tida.
De to yngste er midt i mellom. De står ikke opp grytidlig, men det er sjelden klokka blir mer enn 8 før det er full fart. Heldigvis liker de å stå opp alene, eller de går ned til storesøstra.