[Bequita]

kie: Jeg ser såklart flere sider av saken, og jeg må innrømme at jeg ble jo motivert for å prøve å gjøre noe, og det var vel en del av reporterens mål. Jo mer jeg tenker på det, desto mer provosert blir jeg faktisk av at samfunnet vårt fortsatt behandler ofre for ulike typer overgrep så dårlig som vi gjør. Til og med her, i Norge. Humanismens høyborg? Vi liker å se på oss selv som bedre enn mange andre kulturer, hvor kvinner for eksempel blir sett på som skitne hvis de er blitt voldtatt.

Men er vi egentlig noe særlig bedre? Fortsatt er straffene for overgrep mot barn latterlig lave. Enda mer så faktisk, enn straffene for voldtekt av voksne kvinner. Og nesten ingen blir dømt uansett. Hva er straffen hvis en overgriper noensinne blir dømt? Og motiveres de til å få behandling? Og hva skjer med ofrene? Som Mim sier, de er overrepresentert blant de som har det verst i samfunnet vårt. Straffen for dem blir livslang. Og det er så vanvittig provoserende! Hva blir det neste? Vi er ikke noe bedre vi, enn de andre kulturene hvor ofrene på ulike måter blir sett på som mindreverdige. Det er ikke bare unnlatelsessynd, det er mye verre!

Jeg blir kvalm av å tenke på at dette viktige arbeidet ikke prioriteres, mens politikerne diskuterer bilavgifter og bruker usannsynlige mengder med tid på å formulere stadig nye latterlige reformer.