Hørte den anmeldt på radioen i går. Jeg tror det er ren janteloveffekt som har fått noen som helst av nordmenn til å lese den. Hun som anmeldte den måtte medgi at det var slitsomt å lese boka, fullstendig blottet for selvkritikk som den var, en ren lovsang til familien til bokhandleren selv. "Den stiller Åsne Seierstads bok i et nytt lys", ja vel, men hvis det er et idiotisk lys så gidder ikke jeg å lese den.
Men ÅS skriver faktisk bra, altså. Særlig den der "101 natt i Bagdad" (eller dag eller hva det nå var den het) er veldig spennende.
Riktignok skriver hun at hun måtte "innfinne seg med" noe et sted i Kabul-boka  , det gjorde at jeg nesten la den fra meg, men hun behersker ellers norsk skriftlig bra, så jeg har nå tilgitt henne den ene glippen. |