Opprinnelig lagt inn av Absalone, her.

Jeg er av typen som kan "gi igjen"; f.eks der vi bodde før så hadde vi naboer vegg-i-vegg som bråkte en god del samtidig som de klaget på oss, uten grunn. Til slutt ble jeg så trassig at jeg med viten og vilje smalt i dører, trampet løs for livet når jeg gikk opp og ned i trappen, spilte musikk på full guffe osv. - for å være like skitjævelig tilbake rett og slett!!

What comes along, goes along. Jeg er også så barnslig, at jeg kan "ta igjen".
Bodde på posthybel en periode da jeg skilte meg fra X. Vegg i vegg bodde den en fyr, som slett ikke tok noe hensyn til at jeg jobbet bare natt, selv om jeg spurte flere ganger om han kunne være så snill å dempe musikken litt. Høflig og ordentlig. Ikke slå helt av, men dempe litt, noe han gjorde.
2 min. etterpå var det full peis igjen.
Han fikk igjen da han kom hjem halvfull og klein. Jeg spilte Iron Maiden så det skranglet i vinduene. Han dunket i veggen, og jeg skrudde opp lyden enda mer.