[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Jeg kjøper gaver, (jul, bursdag og random) året rundt.
Med innlevelse og følelser, og det hele.
Jeg går etter "åhguri, DEN skulle <navn> ha hatt!"-metoden.

Jeg har veldig få barn å kjøpe til, det hjelper sikkert. Og jeg kjøper ikke pliktgaver, for å være helt ærlig.

Lego kan forøvrig være ektefølt som bare pokker det. Jeg kjøpte lego til en kompis til jul for et par år siden (og han fikk legokalender året etterpå siden han skulle bort i hele desember), og det var det lagt en hel haug med omtanke i.

Amen.
Det er ikke så vanskelig bare å gi bort ektefølte gaver når man ikke gir bort til halve verden heller. Det er bare kjernefamilien, besteforeldre, mine søsken og mannens nevøer som får + ei venninne og sønnen hennes. Mindre enn 20 gaver, og alle til folk vi kjenner godt. Da spiller det ikke noen stor rolle når på året man kjøper inn. Over halvparten av gavemottakerne kan uansett ikke bytte gavene, for de bor ikke i landet.

Angående lego og omtanke: Mannen har fått lego både til jul og bursdagen sin i minst to år på rad nå, og han blir gladere enn noe barn. Vi ga bort lego til det eneste barnet utenfor familien i fjor også, og det brukte mannen over en time på å velge. Gutten ble også svært fornøyd.