[Skilpadda]

Nå er det en stund siden jeg så den, men jeg reagerte på musikken et par steder mens jeg så filmen, og i ettertid tenkte jeg at var et "hint" eller i det minste en effekt som forsterket hintingen, for å si det slik. Jeg syntes musikken idet de ankom portene på mentalsykehuset på begynnelsen var over-the-top-dramatisk, og trakk litt mentalt på skuldrene og tenkte "jaja, Scorsese pleier jo ikke å være veldig subtil, men det der var kanskje i overkant?", og det var en annen scene senere i filmen der jeg tenkte noe lignende. Etter at filmen var slutt, tenkte jeg at musikken var "overdrevet dramatisk" for å signalisere at det som skjedde var en dramatisering og ikke ekte.

Ellers var det jo den lille jenta som gikk igjen i hallusinasjonene hans, hun som sa "You should have saved us," eller noe sånt. Hun så ikke ut som som hun helt hørte hjemme i den første hallusinasjonen, fra konsentrasjonsleiren, og det at hun så ut til å kjenne ham, og at han hadde en sånn konkret skyldfølelse i forhold til henne, tydet jo i det minste på at det var en historie vi ikke hadde fått høre, og som han selv kanskje ikke klarte å forholde seg til.