[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det har aldri vært litteraturen med de mest eksotiske og dramatiske historiene som har fenget meg mest.

Mens det derimot alltid har fenget meg. Kanskje det er derfor jeg egentlig er ambivalent til Knausgård. Jeg ELSKER gode historier, sluker Isabel Allende, John Irving og Amy Tan, mens jeg ofte har en "Fint skrevet, men so what?"-følelse etter å ha lest romaner der handlingen og hovedpersonene er hverdagslige.

Også må jeg bare si etter å ha lest Knausgaard, Loe, Renberg, Thiller, Ambjørnsen, Saabye og Per Petterson gjennom det siste året at det begynner å bli litt svett å lese om alle disse mennene som gjennomgår en eller annen krise. Ny bok - ny mann- ny livskrise. Jeg mistenker forlagene for å bestå av menn mellom 30 og 50 som liker å lese om noen som har det verre enn dem.