Det er ikke vanlig at skole, barnehage eller andre fanger opp en voldsproblematikk.

Det er uendelig viktig at de som bryter ut av en voldspreget relasjon får hjelp. Og hjelpen finnes. Den er sågar faktisk av meget god kvalitet i enkelte instanser. Problemet er bare at den ikke utløses - igjen fordi ingen kan slå fast at akkurat den aktuelle saken er en voldssak.

De aller fleste er enige i definisjonen av vold på generell basis. Lilevel opplever voldsofre som en hovedregel å ikke behandles ut fra at realiteten er en voldssak - fordi de ikke kan bevise den.

Jeg vil som Carolin sier - tro at det vil vanligvis være en eller annen som har skjønt noe. Men disse kommer jo som regel ikke på banen. Det er ikke vanlig at naboen ringer på og tilbyr seg å vitne om det han hørte skje i fjor vinter.

Det er snarere mer vanlig - og for all del forståelig - at naboen ikke tør si noe og ikke vil blandes inn fordi det jo burde være noen andre som tar den belastningen. Naboen vil gjerne selv føle at hun utsetter seg og sine for noe skummelt om hun lar seg trekke inn i noe - og dermed meget forståelig rygge.

Det er veldig vanlig ifølge krisesentrene at familier som har vært i kontakt med disse møter store problemer i rettsvesenet eller hos familievernet, barnevernet eller politiet. De blir rett og slett ikke møtt med de ordningene som skal finnes for dem.