Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Men da må jo disse ordningene bli bedre? Altså, en person som er i kontakt med krisesentere har ikke oppsøkt et krisesenter for moro skyld. Og når det kommer barnevernet, så bør barnets sikkerhet stå i fokus, og det bør da være en automatikk i at den som anklages for vold får begrenset omgang med barnet.

Hmm.. det blir jo også feil på en måte ettersom rettsikkerheten generelt sett i dette landet baserer seg på at man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Hvis vold ikke kan bevises fysisk, som ved feks besøk på legevakt/lege etc, så må vel et par timer med psykolog kunne avdekke psykisk vold?
Ofte er det kanskje et oppgjør (feks at en kvinne har blitt skambanket av sin mann) som får henne til å oppsøke hjelp. Fysiske beviser for vold vil jo i disse tilfellene være ganske synlige og fullt mulig å dokumentere.
Dette blir jo litt som ved en voldtekt. For å få noen dømt for det, så må man jo oppsøke lege/legevakt så det blir tatt prøver og man får dokumentert skadene.

Om et barn er utsatt for vold så bør barnehage/skole oppdage dette mener jeg. Spesielt vegring for å delta i fysisk akivitet kan feks være et lite varselsignal.

Det hevdes nærmest som en hovedregel at en som oppsøker krisesenter gjør dette som et ledd i et spill om den daglige omsorgen.

Det er heller ikke like vanlig mer at kvinner kommer i nattkjole til krisesenteret på natten slik det var før. Den vanligste måten kvinner i dag kommer i kontakt med krisesenteret slik jeg har forstått det er for å få hjelp til å komme seg ut. Dersom man kommer på krisesenter med synlige skader blir man sterkt oppfordret til å la senteret fotografere skadene til dokumentasjon. Men de fleste kommer jo ikke da - de kommer når de omsider er klare til å bryte ut og tar krisesenteret i bruk i flukten såvidt meg bekjent. (Har ikke sjekket statistikk, kun snakket med erfarne krisesenteransatte om det.)

Problemet blir da til slutt en sak om troverdighet. Og der taper de voldsutsatte hver eneste gang fordi de hevder at noe galt har skjedd og ikke kan bevise det.

Dermed er alle unntak, ordninger og lovnader til familievoldsofre verdiløse langt på vei - siden de aldri trer i kraft. Ofrene får ikke bruke dem.

Jeg syns ikke vi skal si oss fornøyd med at det er slik. Det må kunne gå an å lage en definisjonsordning som sier at når det er sånn og sånn så er det familievold og faller innunder de ordningene som gjelder da.