Spennende. Jeg hadde engang en veninne som bebreidede meg at jeg identificerede meg for mye med hva jeg gjorde og ikke hva jeg var. Skjønte aldrig helt hennes poeng. 
Jeg har måttet flytte utenlands for å være sammen med min kjære, og vi har flyttet rundt mye p.g.a. jobben hans, så da ble jeg veldig fort "konen til x". Er faktisk glad for at vi er gift, om ikke annet fordi det høres bedre ut når jeg skal ringe til han på jobben (han har ingen direkte nummer) og kan si "det er konen hans" istedet for "samboen/kjæresten" ("javel så, du hørtes da helt annerledes ut for en halv time siden ?"). Gammeldaws, jeg vet det...
Nå har jeg igjennem hele barndommen vært vitne til, hvor frustrert min mor og hennes veninner var over, at de var hjemmegående og bare tilheng til deres mænd. Så jeg har alltid vektlagt å ha jobb og egen vennekrets.
Litt vrient ble det, da jeg i en årrekke "bare" kunne få meg sekretærjobb. Jeg var jo utdannet oversetter, med ekstra mastergrad, og så skulle jeg fylle ut "sekretær" på the dotted line ?  Selv min nåværende stilling føler jeg ikke er det, jeg vil drive med til pensjonsalderen, så da må det vel bli "jobber for tiden som ...".
Til gjengæld er jeg veldig stolt av å være mamma'n til mine gutter. Jeg vet også, at jeg alltid vil være mamma'n deres. Liker det godt, jeg, når jeg skal ringe til noen og kan presentere meg som "hei, det er xx mamma'n til xx". Og på et barselsforum har folk vel det tilfelles, at de har små barn og vil snakke om dem, samt poderelaterte ting. Etterhvert finner folk da selv ut av, at definere de andre.
For meg vil for eksempel MissNorway alltid være "dronning av barnevognsmafiaen", Gremli "hispanofilen", Angelique "min fashion connection", Majsa "henne i USA" og Mim "provokatøren". Alle disse er naturligvis mye mere enn det, men dette er nå engang de ting, jeg husker dem på... |