[Milfrid]

Det har jeg rett og slett ikke noen overordnet policy for, jeg vurderer fra posting til posting. Det hender jeg skriver innlegg som jeg ikke poster, fordi gjennomlesing gir meg en for stor oversharing-følelse.

Jeg forsøker generelt å unngå ting som kan sette mine kjære i et dårlig lys, altså ting de har sagt/gjort/ment som setter de burde være flaue over. For å ta et eksempel så har jeg hatt ett innlegg om hvor fantastisk mye bedre det går på skolen for eldstemann. Det koster meg null å si at hun har lærevansker, det er ikke noe hun trenger å være flau for. Men jeg hadde ikke skrevet innlegg om at hun feks pilte seg i nesen og spiste det hun plukket ut, eller tilsvarende (fryktelig tenkt eksempel, altså!).

Mht mannen så er jeg genrelt lite utleverende. Jeg kan snakke i generelle vendinger og rundt grøten om tema, men utleverer ikke detaljer. Tilsvarende gjelder vel om andre jeg kjenner også. Da blir det i såtilfelle mer generelt og lett omskrevet enn virkeligheten.

Om meg selv er det lettere å vite hva som er ok å dele eller ikke, iom at det er jeg som skriver.

Jeg vurderte i begynnelsen å gjøre meg mer anonym med å bytte om litt på alder og kjønn på ungene, utelate det faktum at de er adoptert osv, men så tenkte jeg at det gadd jeg virkelig ikke, det er atskillig mindre krevende å forholde seg til sannheten og kun dele det man er komfortabel med at andre vet.

Jeg tror ikke jeg deler mer enn jeg hadde delt i et stort rom med fremmede mennesker, det er bare det at i et stort rom med fremmede mennesker så får man sjelden anledning til å stå opp å diskutere alle de tingene som diskuteres her.