[noen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg kan garantere at ethvert normalt barn er flau over sine foreldre fra tid til annen og i på generell basis fra de er 7 til de er 16-17.

Særlig hvis man har veldig synlige foreldre, så er det flaut. Vår eldste er kjempeflau over at vi kliner og sånn, hun synes det er litt flaut at jeg ofte holder innledninger og "synes godt" i en del settinger, hun synes det er dødsflaut at hennes far er en sånn fyr som sier fra og ordner opp og blander seg, jeg husker jeg syntes det var flaut å ha en langhåret far som ALLTID reiste seg i forsamlinger og sa ting, min mann var levde med konstant skamrødme over en mor som alltid roper høyt, har vafler, trekkspill og bannere og er voldsomt entusiastisk...

Jeg tror transkjønnethet bare blir en veldig synlig knagg å henge naturlig flauhet på, hadde han vært en vanlig heteropappa, så hadde det vært noe annet.

Det kommer en "ekstra flauhet" inn i bildet pga folks fordommer, tror jeg. Hvis faren din går over til å være en kvinnelig transperson som folk ser på som lattervekkende, er det noe mer enn at foreldrene dine snakker for høyt eller noe. Glitter beskriver Esben Esther som en person hun fniser av, som ikke er damete på riktig måte, som voldsomt karikert. Jeg tror det er mange som tenker sånn. Da er det ikke lett å være (tenårings-)barnet til denne personen.