Sv: Er det flaks å være ressurssterk?
Opprinnelig lagt inn av Divine, her.
Jeg blir litt sur av dette "kork på livets elv"-pratet. Jeg tror at mange personer er aldri så mye kaptein på egen skute, men at omstendighetene har gjort at de likevel ender opp som relativt ressurssvake. Jeg synes det er ganske arrogant å si at "jeg er ressurssterk fordi jeg VIL være det."
Jeg ser på meg selv, for eksempel, som relativt ressurssterk, mens søsteren min, som har vokst opp i samme familie, og til og med under bedre forhold enn meg, er svært ressurssvak. Jeg ser for meg at jeg lett kunne ha endt opp som henne, så derfor slår meg ikke på brøstet og sier at jeg har valgt å ta grep i livet mitt. Jeg mener at jeg har hatt flaks, siden de valgene jeg tok og de målene jeg satte meg, faktisk fungerte. Det motsatte kunne jo like godt vært tilfelle.
Ja, jeg vet at det er såre tær om dette temaet, men jeg mener nå en gang det jeg mener likevel. Og jeg mener ikke at det å være ressurssetk er flaks.
Ang. deg og søsteren din, så skal jeg ikke uttatle meg, da det lett kan bli for personlig, men hvorfor i all verden tror du at du har hatt mer flaks enn henne?
Og jeg slår meg gjerne på brøstet og sier at jeg har valgt å ta grep i og om livet mitt. Det er faktisk noe av det jeg er mest stolt av her i livet - det kunne gått fryktelig ille om jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde. Så får du (og andre) bare synes det er arrogant, det bryr jeg meg faktsik ikke om. 
smilefjes skriver godt det jeg mener:
Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.
For meg handler det også om endringsvilje og endringsevne.
Er jeg i ferd med å røyke på meg kreft? Da må jeg slutte å røyke.
Sitter jeg fast i et ekteskap som ødelegger meg? Da må jeg sørge for at ekteskapet endrer karakter eller skille meg.
Tjener jeg ikke nok penger? Da må jeg bruke mindre penger eller tjene mer.
Føler jeg meg ikke ok? Da må jeg jobbe med å finne problemet og løse dette.
Med en viktig presisering: Det er ikke sikkert de oppgavene jeg velger å ta er enkle. Men typisk for meg er at jeg gjerne velger å ta dem likevel. Typisk for mange andre jeg kjenner er at de drar kredittkortet, skal slutte å røyke men ikke i dag, regner med at mannen blir hyggelig etterhvert og at moren deres skal behandle barna sine likt bare [insert en eller annen grunn]. Disse endrer ingenting - de blir sittende i vanskelige situasjoner og kommer ingen vei.
Amen!
|