rine - jeg kan godt belyse for min egen del. Jeg har vokst opp med en mor med paranoid psykose som også er alkoholisert. Faren min var totalt fraværende og i den grad han noensinne deltok på noe som helst så var det med knallharde krav til at jeg skulle bekrefte den kunstige boblen han valgte å leve livet sitt i. All slekt forsvant da modern ble tvangsinnlagt og siden har jeg ikke sett dem. Alle naboer og venner og andre også. Vi hadde stort sett ikke besøk da det ikke var så mange som forstod at det de så ikke skulle tolkes som det de så - men som noe helt annet.

Dessuten fikk jeg knallharde krav om å være tynn. Hvilke jeg ikke var. Og siden jeg ikke var tynn så fortjente jeg ikke kjærlighet heller. Fra noen. Jeg var syv da faren min ga meg alvorspraten om at gutter ville ha pene slanke småvokste jenter. Og at jeg ikke var hverken pen eller slank eller liten så jeg ville ikke få meg noen mann noengang. Menjeg var heldig - jeg kom fra et Fantastisk Godt Hjem med to foreldre som ikke rørte alkohol. (Sannheten i vår familie var at foreldrene mine var avholdsmennesker. Virkeligheten var at det sto vindunker omtrent overalt og moren min har neppe hatt mange dagene edru noengang.)

Med andre ord - litt tøffere kår enn hvermannsen.