[Katta]

Jeg startet på el-orgel *trøste og bære* da jeg var 7, og spilte det til jeg fikk trumfa igjennom overgang til fløyte da jeg var 11-12. Og spilte det i 10-12 år i og utenfor korps, og piano og sang ved siden av mest for gøy og for å lære litt teori. Så sto jeg der med musikk på universitetet og medisinstudiet å velge mellom. Jeg vet ikke om det var fornuften som seiret eller hva det var, men jeg valgte i hvertfall medisin, og siden har jeg ikke spilt så mye. Jeg savner det egentlig, det er alt for lite musikk her i huset. Før ungene kom, hendte det vi spilte sammen (mannen spiller gitar), men nå blir det lite. Dessverre. Men jeg har stor glede av å kunne litt tross alt. Som når jeg spiller andrestemmene til pianoleksa til poden.