[Lhi-My]

Ja, jeg har sikkert vært alt for ettergivende. Han har lært like godt som ungene at jeg har alt for lett for å si "nei, nei, nei, ja vel da!".

Jeg får forsøke med å blande inn noe først, tror jeg. Han er nokså tynn, så han må jo få i seg noe mat også. Og jeg vet at jeg ikke vil klare å la være å gi en sulten, supersøt kattunge den maten han vil ha når han tasser rundt beina mine og skriker hjerteskjærende! Det hjelper jo ikke at jeg synes han er utrolig sjarmerende og søt heller da. Han er langhåret gråtigret med hvit i brystet og ansiktet. Han har store, lodne ører og er en fantastisk liten skapning. Men bortskjemt har han nok allerede rukket å bli.