[Mett]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tror det er noe med systemet, noe med de strukturene vi lever under, kanskje noe med de holdningene og tankene vi har om livet som bidrar til fenomenet.

Jeg er redd dette innlegget blir å spore av, men jeg er dessverre inne i en periode hvor jeg bruker ett og samme svar på alle spørsmål om hva som er galt i verden: Fordi vi alle er gjeldsslavene til de private bankene, direkte eller indirekte. Slaver kan ikke velge å trappe ned arbeidet en periode. Ikke uten å kjenne rentepisken svi på ryggen.

Fra en post på et eksternt forum som forteller noe om mengden innenlandsgjeld:

Opprinnelig lagt inn av Thor

Pr. 31.12.07 var pengemengden:
M0 (sedler og mynter) = 109 mrd. N.O.K.
M1 (M0 + bankinnskudd på transaksjonskonto) = 763 mrd.
M2 (M1 + andre innskudd, banksertifikater og pengemarkedsfond) = 1442 mrd.
Samtidig var innenlandsgjeld (K2)= 2953 mrd. Hvordan?

Fra en annen post på et eksternt forum som illustrerer dilemmaet det er å skulle betale alle renteutgiftene i et pengesystem som ikke inneholder penger til å dekke rentene, og man ikke ønsker å fremskaffe dem gjennom å ta opp nye, rentebærende lån:

Opprinnelig lagt inn av ToreHund

Løsning 1: Renten betales med naturalier – naturens avkastning – og/eller varer og tjenester.
(...)
La oss anta at det norske samfunns årlige totale rentekrav (innenlands og utenlands) er på kr 150 000 000 000 (150 milliarder) - forsiktig anslått. Og la oss anta at en rype er verdt kr. 100 i dagens rypemarked. Det vil da bety at det vil gå med 150 000 000 000kr / 100 kr/rype = 1 500 000 000 = 1,5 milliarder ryper. Altså langt flere ryper enn det er fanget i Norge siden Sjamans forfedre forlot Asia – ja siden siste istid.


Løsning 2: Renten betales direkte med arbeid.
(...)
Anta at en arbeidstime er verdt kr. 100. Vi har da:
150 000 000 000 kr / 100 kr/time = 1 500 000 000 = 1.5 milliarder timer. Ett årsverk = ca 36 t/uke x 48 uker = ca 1728 timer.

1 500 000 000 timer / 1728 timer = 868055 årsverk. (Med forbehold om uvesentlige regnefeil)

Ved kr 100 pr arbeidstime vil det ta oss ca 868055 årsverk å betale den årlige totale rente i Norge.
Med en årslønn på kr 300 000 vil det kreve ca 500 000 årsverk å betale Norges totale årlige rentegjeld.

Det er altså både prinsipielt og praktisk mulig å betale rentekravet gjennom direkte arbeid til Amundsens banker, men det er vel strengt tatt ikke annet enn direkte slaveri?

Et tredje utklipp fra en ekstern blogg forteller at dagens system slettes ikke er den eneste muligheten:

Opprinnelig lagt inn av NullRente

Fripengeordninger har alltid vært det vanlige i pengenes historie, men det har alltid hersket en kamp mellom bankierene og deres gjeldspenger på den ene siden og fyrstene og deres fripenger på den andre. Både Bibelen og Koranen forbyr renter, og fra år 425 til 1425 håndhevet den katolske kirke renteforbudet. Fyrstene støttet opp om ordningen med sine fripenger, og perioden er sett på som en tid med relativ fred, velstand og utvikling.

I Norge hadde vi i perioden 1757 - 1814 et ekte fripengesystem. I følge Nicolai Rygh i hans "Norges Banks historie" var dette en periode med utmerket økonomi i landet. I 1816 ble gjeldspengesystemet innført ved hjelp av Hambros Bank i København. Landet ble plyndret for sølv som tjente som grunnlag for pengeutstedelsen, og nå kom de økonomiske krisene i følge professor T. A. Aschehoug i hans "Socialøkonomik" med ca. 10 års mellomrom: i 1815, 1825, 1836, 1847, 1857, 1864, 1873, 1882, 1891, 1901 og 1907. Landet kom i den største fattigdom, og over en periode på 100 år fram til 1940 rømte en million mennesker fra Norge, de fleste til Amerika.

Da Danmarks finanser skulle ordnes etter Napoleonskrigene, ble fripengesystemet avskaffet også her. Riksbanken ble grunnet på 150 000 prioriteter i landets faste eiendommer. I et åpent brev av 4. juli 1818 til det danske folk ble Fredrik 6. tvunget til å love: "Ingensinde skal det fra Statens Side tilstedes" (Å gripe inn i pengevesenet). "Nu lover vi folket ikke at gjøre det oftere". Trolig forteller dette noe om hva Napoleonskrigene egentlig dreide seg om. Bankierene seiret også her.

I 1870 var Danmarks totale gjeld øket til kr. 444 144 000. I 1992 var den steget til ca. kr. 3000 000 000 000 (3000 milliarder kroner) i følge en undersøkelse av Otto Byrge. Den ubetalelige renten summerer seg opp. Hvor mange kriser med tilhørende ras av tvangsauksjoner og bankierenes overtagelse av realverdiene landet har hatt i denne tid vet vi ikke.

Det sykeste med pengesystemet vi i dag har, er at om alle betalte ned lånene sine, så ville det ikke lenger finnes penger i omløp. Dermed ville vi alle mistet jobbene våre og blitt nødt til å spise småstein.

Om vi fratok private banker retten til å lage nye penger i form av lån, og gav den tilbake til folket selv (staten), så hadde folket arbeidet for seg selv i stedet for å slave for private interesser. Det burde bedret mulighetene betraktelig for å kunne tilpasse tempoet i arbeidslivet til det beste for landet og dets innbyggere. Slik samfunnet er innrettet nå, så arbeider vi alle for å betale ned en samlet gjeld som bare vokser og vokser.