[ullmor]

Det er et vanskelig spørsmål.

I privat sammenheng har jeg lært at det er stor forskjell på hva som er betroelser for folk. Det en person snakker om på kafè er for den andre en betroelse som krever lukket dør og løfte om å ikke viderefortelle. Det gjør at det kan være vanskelig å skjønne om det er noe som er ok å fortelle videre eller ikke. Det føles dumt å spørre "hele tiden" om det er noe som bare er mellom oss to. Noen forventer nærmest at det blir videreformidlet. Dermed kan den ene oppfatte det som at du ikke er til å stole på mens den andre ser deg som sosial og åpen.

Jeg ser en konflikt mellom å selv være en lukket person som holder det jeg blir fortalt for meg selv, kontra en person som er åpen og meddelsom som ikke har oppfattet at hun blir betrodd en hemmelighet eller noe sårt. Den sistnevnte mister kan hende tillitten uten at hun selv skjønner det. Fordi hun selv ville fortalt det uten at det var en betroelse.