[Milfrid]

Jeg er 100% til å stole på. Hvis noen ber meg holde tett, da holder jeg tett og deler det verken med mann eller gode venninner. Ellers bruker jeg sunn fornuft mht om det er noe som bør sies videre og eventuelt til hvem. Jeg er særdeles lite sladrekjerring og er verken den som får med seg mye eller sprer ting videre. Jeg tipper at noen synes det gjør meg litt kjedelig. Kanskje særlig fordi jeg ikke er blant dem som legger ut om mann og barn heller. Dessuten er jeg ekstremt var på hvem jeg kan stole på, og jeg har gode venninner jeg deler svært lite med, forske jeg opplever at de vet alt og ingenting om alle - og villig deler det med andre. Det aboslutt verste jeg vet er de som sier "du må love å ikke fortelle dette til noen, for jeg har egentlig ikke lov til å si de til noen".

Jeg er potte tett og lite sensasjonslysten.

Det hender dog jeg diskuterer ting med mann og venner, men bare ting som jeg mener/ synes om situasjoner og ting, ikke ting som har blitt fortalt meg i åpenbar fortrolighet. Feks om vi vet noen sliter, feks i ekteskapet, altså det er
en "offentlig" greie, så kan jeg diskutere det, men om jeg vet detaljer om saken som feks at den ene har vært utro, så holder jeg kjeft om det om jeg vet at det ikke er en detalj som er allment kjent.