[Gaia]

Det viktigste er vel å ta de valgene som får hverdagen til å fungere best mulig. Jeg trenger også åtte timer om natten, noe mannen ikke gjør. Han står derfor opp med Snupp klokken 0615, mens jeg får sove en halvtime ekstra mens de er på badet. Vi spiser felles frokost, som mannen gjør i stand mens jeg dusjer og kler på meg. Vi er ute av døren før klokken 0745 og det føles aldri som noe stress. På ettermiddagen har vi også rutiner som fungerer helt utmerket – den som er hjemme først lager middag, sånn at den er klar til nr. to kommer hjem klokken 17. Vi tar kveldsstell og legging annenhver dag, og legger avtaler etter klokken 19, for da er Snupp i seng.

Jeg er forresten enig i det miss Norway skriver, det er lurt å bruker mer enn de siste tre ukene av permisjonen til å innarbeide rutiner, og det er enda lurer å være to om det. Mannen og jeg har alltid vært helt likestilt på hjemmefronten, og sånn er det med de aller fleste jeg kjenner. Jeg tar nok etter min mor, som på hjemmefronten er den typiske kvinnesakskvinnen, så noe annet hadde nok vært utenkelig for meg. Å ta ut mer enn ”fedrekvoten” er mer regel enn unntak i vår vennekrets. Og det merkes at fedrene ikke bare tar sin andel, men gjør det med glede og ser det som en selvfølge at pappa er like viktig som mamma.

Men selv med slike forhåndsregler kan man oppleve ting man ikke råder over; sykdom pga. barnehagestart, allergier som ødelegger nattesøvnen (i vår tilfelle har Snupp so flytting, pålagt oppussing av bad (i borettslag) osv. Og da krever det sin kvinne (eller mann) å ikke bli tom innimellom.