[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

De kunne godt hatt undersøkt dette litt nærmere, hva barn egentlig føler om dette. Og om det gir utslag for noe senere i livet. Min erfaring med det jeg kjenner til er at de savner foreldrene noe veldig når alle ungene er dratt. Skal ikke si så mye mer enn det, men det tar på ungene (e) å alltid være sist. Dette kan nok ikke vi fortelle foreldre heller, eller bør vi kunne få lov til det?

Jeg vet ikke om de har så vondt av lange dager i barnehagen. Min kommer når det åpner (7.30), og hentes et kvarter før stengetid (litt tidligere nå som det er skoleferie og lite trafikk). Hun er alltid en av de siste som hentes, noen ganger den aller siste. Jeg har aldri opplevd at hun har stått å trippet ved porten og ventet på mamma, hun koser seg på en huske eller eller leser bok med den ansatte som er igjen. Jeg hadde nok blitt ganske sint hvis en av de ansatte ba meg hente tidligere fordi de syns så synd på henne, og spesiellt fordi jeg vet at når siste barn har gått, går de ansatte hjem. I går var jeg f.eks den siste som hentet kl 16.20, og den ansatte gikk hjem samtidig med oss - selvom barnehagen har åpent til 17.

Jeg henter aldri etter 5 - har heldigvis mulighet til å gå tidligere fra jobb hvis det er stort snøfall eller noe annet som tilsier at jeg ikke rekker det, men jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg har en helt vanlig 8-4 jobb.