[Inagh]

Jeg tror på at så lenge man er tro mot grunnverdiene sine (kremt - i hvertfall om det er noen fine verdier) så får man finne seg i å svelge kameler både med- og mothårs i ny og ne... Noen kamper er det ikke verdt å ta, andre kamper finner man ut at man kan leve med et kompromiss, og så lenge man stort sett har tenkt og reflektert litt før man handler, så går det som oftest bra...

Har det gjort så langt her i heimen i hvertfall.

Jeg hadde så artig et møte forrige helg, med en fyr som før han fikk barn var verdens største eksepert på barneoppdragelse, og han var en god stund omtrent ikke på talefot med meg, da jeg påsto at jeg faktisk kjente min sønn da han var 1 1/2 år, og kunne høre forskjell på at han han gråt fordi han var redd eller fordi han trasset. (Ungen hadde rotet seg bort og satt og gråt på et ukjent sted, og jeg gikk og hentet ham. Maken til å skjemme ham bort.) Samme mannen sukket da jeg løp som ville rakkern og hentet ungen idet han var på vei ned - med hodet først - ei diger steintrapp. "Jeg måtte da lære ham å passe seg - det var bare sunt å slå seg litt."

Vel... Nå har han selv en pode på rundt halvannet... Oy som han løp, og okka og akka og la til rette og byssa og bar på den ungen. Og gjett hvem som passet på å fortelle ham at "eh, du har forandret deg en smule på disse årene, du."

Man vokser, man modnes - og man endrer meninger og holdninger. Jeg tror det er sunt jeg.