[him]

Jeg tenker mer at hvis man har så sterke meninger om slike ting som gåstoler, så har man liten innsikt i at andre kan ha helt andre liv og behov.

Jeg har aldri vært prinsippielt mot gåstoler, men jeg har alltid vært klar på at vi ikke skal ha det. Jeg tror gåstoler er noe som kan fungerer helt greit for enkelte, og andre igjen kan finne på å sette ungene oppi og la de være der ... Jeg tror det siste er en reell fare for mange uerfarne mødre. Unger liker generelt sett å komme seg høyere opp, være mobile og få en bedre oversikt (dette er jo det som motiverer dem til å åle, krabbe, krype og til slutt å gå). Så for en uerfaren mor (som de fleste av oss er, hvor mange har hatt masse barn å øve seg på? Tantene og onklene til mine barn har på grunn av geografiske avstander hatt null utbytte av mine unger som "treningsobjekter". Synd for meg også, må jeg jo si. )

... Eh ... Men dette var jo ikke en gåstoldiskusjon, ble bare litt revet med at min egen skriving. Poenget mitt er at jeg tror at hvis man er så kraftig motstander mot saker som egentlig ikke trenger å være negative (men som kan være det), så har man kanskje litt liten tiltro til at andre greier å håndtere ting på en OK måte?

Jeg er kanskje en alt for stor tiltro til andre, men sånn generelt sett så har jeg stor tiltro til at folk ordner og fikser opp i ting. Når man leser for mye VG og Dagbladet så får man jo etterhvert inntrykk at de fleste er klin hakke gale, men stort sett er jo folk ok, tenker jeg.