[Harriet Vane]

Er det ikke ganske normalt å tilby seg å erstatte et knust vinglass av det dyre slaget (og mene det) om man har vært uheldig? Og er det ikke like normalt å avslå tilbud om erstatning når noen har knust et av dine dyre glass?

Jeg liker å dekke fint, og det gjør mange av vennene mine også, og da er "litt svinn" noe man tar høyde for. Allikevel tilbyr man erstatning, man lar det ikke gå ukommentert, og man drar ikke en "jeg mente det jo ikke, så da trenger jeg ikke be om unnskyldning".

Jeg lærer ungene mine å ta alt i beste mening og gi andre slækk. Ikke alle har fått samme guiding i det sosiale samspillet som dem. Men samtidig så lærer jeg dem the basics i unnskyld, beklager, etter deg, værsågod, tusen takk og velbekomme. De reglene og frasene som skal til for å få et samfunn til å gli.

De som ikke legger lapp i ruten, de som ikke sier fra til andre, de som ikke tilbyr å erstatte ting, ber om unnskyldning og sier takk for maten ødelegger flyten i det sosiale samspillet i samfunnet. Det medfører sosial forvitring, tap av dannelse og etterhvert medmenneskelighet.