[Katta]

Problemet er slik jeg ser det todelt.
1) Når forholdene er som de er idag at skolene driver for dårlig undervisning og det ikke ser ut til å være noen politisk vilje til å gjøre noe med den saken, hva blir foreldrenes rolle?

2) Når man vet at ikke alle foreldre kommer til å lære barna sine å svømme slik de burde, hva bør samfunnet gjøre med den saken?

Slik jeg ser det er det ingen tvil om at alle foreldre som har bosatt seg i dette landet burde sørge for svømmeopplæring til sine barn. De burde ha et bevisst forhold til dette og bruke redningsvest på ungene til de var godt svømmedyktige når de leker i vannkanten. Og Kristine og andre som argumenterer så kjekt for at det alltid finnes løsninger har jo helt rett, men det fordrer at foreldrene er dedikert nok.

Det vi kan si helt sikkert er at så bevisste og klar for oppgaven er ikke alle foreldre. Og da mener jeg, uansett hvor mye foreldrenes ansvar dette i bunn og grunn er og hvor mye de burde jobbe for å få dette til, at samfunnet må lage systemer for å hindre at barn faller utenfor svømmeopplæringen. Slik vi også gjør med andre viktige fagområder. Om det gjøres gjennom skolen eller på annen måte spiller forsåvidt ingen rolle, men det er så viktig at alle er svømmedyktige når de begynner å ferdes rundt på egen hånd at vi ikke kan tillate at barn er prisgitt sine egne foreldres innsats på dette området. Gjerne informasjon til innvandrere også, men jeg tror det er veldig viktig at det er et tilbud til alle om svømmeopplæring. Og jeg mener at dette tilbudet ikke bør stoppe ved at man holder seg flytende heller, det bør være et mål at tenåringer skal kunne redde hverandre om de faller i vannet.

Men dere som mener at det er helt urealistisk at det kommer til å bli skikkelig svømmeundervisning i skolen igjen, mener dere at vi bare skal godta dette? Vi som diskuterer her skjønner jo at man må ta ansvar for egne unger, men det betyr ikke at det er bra nok når man vet at det er mange som kommer til å falle utenfor.