[Irma]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg mener det som Esme presiserte senere. Skjønner du hva jeg mener nå?

Nja. Jeg tror jeg skjønner. Jeg er bare litt usikker på hvor grensa går. (Jf. sitatet under.) Jeg tenker at barnet har valgfrihet, selv om de kun får velge de tingene som foreldrene synes er ok. Ikke helt fritt valg, men valgfrihet. Det er jo slik det funker for oss voksne også, at vi som regel kan velge innen for en viss ramme. Jeg mener allikevel at man har valgfrihet. Om man sier til barnet at de får lov til å velge seg et pålegg, mens i realiteten så er det kun servelat de får velge - så er jeg enig i at dette ikke er et valg. Om jeg sier til sønnen min "Hva vil du ha på brødskiva?" og han velger nugatti, og jeg sier at det får du ikke nå siden det ikke er lørdag, men du kan velge blant de andre tingene vi har i kjøleskapet - så tenker jeg at han fortsatt har et forholdsvis fritt valg. Jeg presenterer ikke alle unntak hver gang jeg ber barnet ta et valg liksom.

him:

Sitat:

Og hvis man kun lar barna "bestemme" når man er enig med dem, så er det faktisk ikke å bestemme. Det å bestemme innebærer faktisk at man står fritt til å velge, hvis man i realiteten bare står fritt til å velge "den riktige løsningen" så er det det ikke lengre ett valg.