[bina]

Jeg tenkte på det en eller annen skrev om det å forberede, og klargjøre for ungene hva man krever, og at det overraskende ofte fungerer.

Ja, det gjør det, tror jeg, hvis man anser det som viktig nok. Hvordan takler man unger og begravelse, for eksempel? Jeg tror at de fleste da vil se det som SÅ viktig at ungene oppfører seg, og signalisere dette klart til barna, slik at de fleste kan gå i begravelsen med ungene, uten at det blir skandale. Det er viktig nok.

Til sammenligning tillater de fleste at ungene støyer litt på et lekerom eller at de går litt fram og tilbake på barnefilm på kino. Da er det ikke viktig nok for oss å kreve fullstendig kontroll.

Jeg innrømmer glatt at det er mange situasjoner som ikke er Viktige Nok for meg til at jeg setter stramme regler. Men de gangene jeg syns det er Viktig Nok, så fungerer det.

Og for meg er ikke handletur i nærbutikken Viktig Nok. Da gjør det ingenting, syns jeg, om ungene går rundt i butikken, finner fram varer, spør om godteri - men jeg aksepterer ikke løping i butikken eller hyl og skrik.

Er det ikke sånn det er da? Vi lykkes med det som er viktig nok for oss? For noen er det å gå på restaurant, for andre å gå på konsert, for noen besøk hos oldemor - vi har ulike grenser, rett og slett.