[Tjorven]

Dette er vanskelig. Jeg vil forsøke å informere når det trengs, men å forsøke å styre unna med mindre det er viktig.

Da min far fikk kreft i vinter, så informerte vi om at bestefar var syk og at det var grunnen til at de ikke kunne komme så mye på besøk som de hadde pleid. Altså så fortalte vi for å forklare noe de kanskje ellers hadde lurt på.

Jeg tok altfor mye ansvar som barn. Mamma informerte om at vi hadde dårlig råd, og jeg gjorde veldig mange tiltak. Jeg holdt alltid oversikt i mammas regnskapsbok, og inviterte oss selv på middag til bestemor når jeg så at vi hadde skikkelig lite penger. Jeg maste aldri om "ting" og valgte alltid å ønske meg det billigste i Ellos-katalogen når jeg skulle få klær. Det resulterte også at jeg skaffet meg jobb som avisbud som 12-åring. De psykologene jeg har vært til behandling hos er veldig klare på at foreldrene mine burde sett dette og foretatt seg noe. Barn på 9-12 år skal ikke trenge å ha slike bekymringer.

Derfor forsøker jeg etter beste evne å ikke involvere for mye. Foreløpig er det jo ikke så vanskelig for barna mine er så små, men jeg ser at dette er noe jeg må holde litt fokus på fremover. Særlig snuppa ser jo ut til å ha anlegg for å være litt vel veslevoksen.