Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men om adhd-medisiner virker på dem enda de egentlig ikke har adhd men omsorgsmangler. Bør de ikke da få den også hvis det hjelper dem? (Egentlig bør de jo få riktig og rikelig omsorg, men det er jo ikke alltid det er et valgbart alternativ.)

Njaaa, da kan det jo være at man kamuflerer vansker som egentlig bør håndteres på annet vis. I tillegg gjør det jo noe med et barn å vokse opp med adhd-diagnosen i pannen og medisinene i lommen. Hva gjør ikke det med identitetsutviklingen, for ikke å snakke om følelsen av virkelig å være problemet i familien? Dersom hyperaktiviteten skyldes emosjonelle vansker som følge av en dysfunksjonell familie, er det mildt sagt ufint å medisinere bort barnets symptomer og fortelle historien om at alt ble så meget bedre når bare lille Ole kom på Ritalin. Jeg er fortsatt scheptisk.

Samtidig ser jeg poenget ditt, Smilefjes, jeg liker det bare ikke.