[Pappalille]

Jeg gidder ikke lese artikkelen, jeg venter til Mett kommer hjem og leser den for meg. Han kan gjøre det rett etter at han har gitt meg ukepengene mine. Deretter kan jeg vurdere å lese tråden, men jeg er veldig redd for å bli sliten, så det kommer litt an på ...

Her i gården får det søtten meg flyte fremfor at jeg skal slite meg helt ut på fullstendig uviktige ting. Mett og jeg i samarbeid klarer å holde det rent nok til at det er forsvarlig å ha barn i hus, og utover det får det bare være. Barn er små så utrolig kort tid sånn sett i litt perspektiv, jeg vil mye heller ha det moro og kose meg med Bølla enn å sørge for at hun aldri får hybelkaniner på knærne etter å ha vært bakom sofaen. Katt har vi også, hun røyter tidvis en hel del, og det er på ingen måte uvanlig med kattehår både her og der når bleier skal skiftes. Sånn er det bare. Det er mitt hjem, og mitt barn. Hun er forbausende frisk og rask, og her krangles det sjelden om husarbeid. Nemlig.

Ut over dét får folk (avisartikkelskrivende sådanne) synse til krampa henter dem, jeg bryr meg sjelden. Blir så sliten av det.