[kie]

Dette er en av de gangene jeg ikke skjønner meg på det som ser ut som dobbeltmoral. For det er da vitterlig flere som har fortalt om problematikken med utbrenthet og folk som stadig blir sykmeldte når man mener de heller bør stikke fingeren i jorda og redusere stillingen slik at ikke det offentlige skal finansiere gjentatte mislykkede forsøk på å få til alt. Samtidig så moraliseres det fort (synes jeg) over de som faktisk har gjort nettopp det. De har kanskje en 40% stilling, men makter kanskje i større grad å unngå sykmeldinger etc. i den stillingen.

Så hva skal de egentlig gjøre, mener dere? Når det nå engang er slik at de blir slitne i en slik grad at det utløser sykmeldinger. Det kan jo være greit å huske på at det som lar seg gjennomføre for en, ikke gjør det for en annen. Det er forskjeller i familier og arbeidsbelastning, det er forskjell i folks helse og, ikke minst, det er forskjeller i type jobb når det kommer til helseslitasje, fleksibilitet (hjemmekontor etc) og familievennlighet.

Joda, alle kunne sikkert valgt "Det perfekte yrket" fra starten av (hvem skulle ha gjort alle de andre jobbene da, forresten?). Og kanskje burde folk vært mer synske når det gjaldt ting som barns behov, egen helse, ektefelles helse, gamle foreldres behov osv. Men med mindre noen av oss har en tidsmaskin så er det kanskje en del man må innse faktisk er slik som det er.

Så hva skal de kvinnene gjøre? Sånn rent bortsett fra å bli moralisert over uansett hvilken løsning de velger?