[Inagh]

Jeg bare nyter ennå at jeg har mulighet til å gå hjemme,
så vi har lange, gode, oversomlete morgener.

Dagen begynner ca kl. 6 - da min kjære stikker av fra hele morgenkaoset og drar på jobb.
(Men du så deilig det er å ha ham hjemme igjen i halv fire-firetiden på kvelden!)

En gang mellom kl 6 og 8 våkner guttene.

Hvordan morgenen går videre da, avhenger totalt av formen til Vegard -
og hvor mange anfall han har, og av varigheten på anfallene.

Noen morgener våkner han med et hyl -
og fortsetter med å hyle til han er levert i barnehagen.
De stemmer gjerne overens med at det minst er to anfall før vi er ute av døra.
Jeg må time grøtskjeene slik at han får dem mens han trekker pusten mellom hylene -
og som regel får han et anfall midt i grøtbollen...
De dagene er passe kipe - og da blir det ikke mye kos og moro for Erik...
De dagene spiser Erik frokost i pysjen - foran barnetv...

Det er mange slike dager...

Men enkelte morgener er Vegard våken, blid og glad.
Da spiser han grøten sin greit, og kan fint ligge og pludre litt mens jeg tar meg av Erik.
Enkelte morgener har Vegard ikke anfall heller!
Det er hyggelige morgener hvor Erik får på klær, og spiser ved bordet som siviliserte mennesker...

Ellers så har vi late dager, hvor vi alle er våkne og blide, og gir litt beng...
så da spiser vi frokost i pysjen og senga hele hurven...
Det er knallkosedagene...

Etter morgenstell, frokost og klær er det på tide å dra til barnehagene.

Jeg er megastolt av meg selv om jeg klarer å få begge guttene
i hver sin barnehage innen klokka er blitt 9.30!

Og grøss og gru... fra neste torsdag skal Erik ha spes.pedtime i barnehagen kl. 8.30!
Umenneskelig tidspunkt, da!

Når jeg kommer hjem da, er jeg som regel dødssliten og sulten -
så da blir det en time foran pc'n, eller med nesa i avisa,
mens jeg spiser frokost og drikker kaffe...

Herre min hatt, hvordan i all verden skal det bli den dagen jeg prøver meg i jobb igjen...