[Høst]

Takk, alle sammen

Savnet vil være der lenge, og fremdeles vil det gjøre vondt en tid fremover nå minner dukker opp - sammenkrøllede papirballer var yndlingsleketøyet, og de finner vi overalt har jeg følelsen av...Litt vondt og litt vemodig og litt godt å huske leken hennes...

Jeg tenkte egentlig å slette denne tråden, fordi det gjorde vondt å se den hver gang jeg kom inn her. Men jeg lar den stå - kanskje noen andre med en syk katt treffer på den når de googler panisk for å forsøke å finne svar? Vi vet enda ikke hvorfor, og har ikke fått noen nye svar fra prøvene som ble tatt like før hun ble dårlig siste dagen...På den ene siden hadde det vært godt å få noen svar, på den annen side vil hun være borte uansett hvor mange svar vi får...

I dag kom også regningen fra vetrinæren. Må innrømme at jeg gruet meg litt til den - ikke grunnet det økonomiske, penger er ikke relevant i slike sammenhenger - men fordi det ville være en påminnelse, som å rive plaster av et sår som akkurat har sluttet blø...Noen stusser nok over hvor mye sorg et kjæledyrs død kan forårsake - det var jo bare en katt, ikke sant? Selv samboeren min er redd for at jeg er litt for knyttet til kattene våre. Men i min verden, og slik jeg er oppdratt, er et liv ett liv. Og sorgen når det går tapt, er vel så stor når det er et elsket kjæledyr, som når det er en annen som står en nær. Men som oppvokst med dyr, er jeg også klar over mitt ansvar som dyreeier - elske dem mens de lever, gi dem ett best mulig liv, og være der for å la dem slippe lidelse den dagen det er over. Når man er glad i et dyr, må man også være villig til å ta den sorgen det er å si at det er nok nå. Smerten man føler er en egoistisk smerte - smerten fordi man så gjerne skulle hatt dem med seg lengre....Samtidig er det en god smerte - den viser at man har vært glad i noen og at denne noen har vært en viktig del i ens liv, og gitt mye glede...Alt som kan gi glede har ein spire te et savn...