Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Problemet her er vel at beskyldinger om vold, overgrep og kidnappingsfare brukes svært hyppig i barnefordelingssaker
Det er vel derfor loven er blitt som den er blitt, dressverre med et helt hårreisende resultat.

Det menes at den type beskyldninger brukes ofte.
Etter å ha sett litt nærmere hvilken opplevelse de som fremsetter en slik påstand føler at de eksponeres for så er det mitt klare inntrykk at det ikke er mange som vil fremsette en voldspåstand og føre denne løpet ut gjennom en rettsprossess om de ikke virkelig, virkelig må.

Selvsagt finnes det en eller annen der ute som er istand til å koke sammen en voldshistorie ut av løse lufta, gi den troverdighet og få unger og vitner og alle til å spille på lag. Men jeg har aldri møtt noen til tross for ganske stort engasjement i slike saker. Som regel viser barn som holdes unna en god far med feilaktige påstander om vold for eksempel en intens sorgreaksjon over tapet av en god omsorgsperson. Mens unger som fjernes fra en vanskelig situasjon som regel blomstrer opp.

Det er ikke lett å få unger til å spille sånn på skole, i barnehage og ellers døgnet rundt i månedsvis altså. Det finnes sikkert et eksempel der ute - men det er neppe regelen.