[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp. Og de kan si til den forelderen som har omsorgen at dersom denne nå velger å ikke følge opp med slikt tiltak - så vil de vurdere å frata denne omsorgen for barnet.

Så må man se dette i sammenheng med at den som går til slik sak raskt slår hodet i barnelovens §43 som sier at barnet skal sikres god kontakt med begge foreldre - ellers skal omsorgen vurderes overført til den andre forelderen.

Ergo - går du til sak risikerer du å miste omsorgen til den andre forelderen.
Går du ikke til sak risikerer du at barnevernet går til sak mot deg for å frata deg omsorgen.

Jeg forstår ikke. Jeg forstår virkelig ikke at lovverket i Norge kan være være så på trynet at om du melder bekymring så vil ikke barnevernet etterforske bekymringen, men likevel tro en på at barnet er i fare og ta fra den som melder bekymringen omsorgen. Hva er logikken i det?

Jeg forstår veldig godt at barnevernet ikke bare kan ta alle som melder en bekymring på ordet. At man ikke bare kan ringe barnevernet og si "jeg vil ikke sende ungene mine til eksen, for h*n er slem mot dem". Og så sier barnevernet "Ok, den er grei!". Men det logiske ville jo være at barnevernet sier "ok, da må vi undersøke om det er noe i det du sier". Og at det kanskje blir en rettsak ut av det. Som selvfølgelig helst ikke bør vare i årevis.

Men det er ikke logisk at barnevernet sier "Åh, sier du det? Ja da må du bare la være å sende ungene dit da. Og hvis du lar være å gjøre det, så tar vi ungene fra deg. Hvis du ikke går til sak da, men da tar vi dem kanskje likevel". Altså, så vidt jeg kan se så sier veilederen at barnevernet ikke kan stoppe samvær, men de kan støtte bostedsforeldrene. Så hvorfor gjør de ikke det da?? Hvis de har anledning. Hvorfor truer de med omsorgsovertakelse? Jeg regner med at det er der det er et hull i loven?

Jeg føler jeg gjentar det jeg skrev først her, altså, men jeg er bare litt treig siden jeg ikke forstår dette i det helet tatt, tydeligvis.

Hvis barnevernet kan ta fra bostedsforeldrene omsorgen for barne (etter vedtak) så ser jeg ikke hvorfor man ikke kan ha en lov som gjør at de kan ta fra samværsforeldrene samværsrett også (etter vedtak) - og at man så har en rettslig prosess i etterkant hvor barnevernet er saksførere for barna, iom at det skal være snakk om barnevern og ikke foreldrevern her.

Men det er jo ikke helt enkelt uansett dette her, for som min kjære påpekte i går, så må man jo ha rettsavgjørelser, man kan ikke bare stole blindt på den som påstår overgrep (selv om det etter rettsavgjørelsen viser seg at den som påstod noe hadde rett).Da blir jo den som blir anklaget rettsløs, og det er jo ikke noe man kan ha i en rettstat. At det er langdryge prosesser og dyre prosesser er vel snarere det man må gjøre noe med?

Altså, hvis jeg og mannen min går fra hverandre, og jeg anklager han for å mishandle barna fysisk eller psykisk, så kan jo det enten være sant eller noe jeg sier fordi jeg er sint på mannen min. Og da må jo en nøytral part avgjøre om det er sant eller ei, de kan jo ikke bare ta mitt ord (eller min manns ord) for god fisk sånn helt uten videre. Så da er det jo logisk at barnevernet sier til meg at dette må gjennom en rettsprosess? Og at barnevernet innleder undersøkelser rettet mot begge bostedene, både den barna har bostedsadresse hos og den de har samvær hos. Og hvis de finner omsorgsvikt så må man sette inn tiltak. Hullet er altså at de ikke går inn og ser på forholdene i samværshjemmet? Det burde jo i grunnen være ganske enkelt å tette det hullet? Lite pennestrøk som sier at barnevernet kan gå inn og vurdere barnas samværshjem på lik linje med bostedshjemmet. Og at de med det grunnlaget kan stoppe samværet. Og så får rettsaken komme etterpå?