[allium]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

B må gå til sak mot S. (Dette er så vidt jeg kan skjønne noe av svakheten ved lovverket i dag - at det er B som må ta den byrden det er både økonomisk og psykisk å føre en slik sak.)

Det er dette som er problemet. Hvorfor skal B ta denne byrden? B er en egnet forelder og har ikke gjort noe galt. Hvis det var B som var voldelig, hadde barnevernet hatt myndighet til å gå inn med omsorgsovertagelse og sak for fylkesnemnda.

Man kan si mye om at hvis barnevernet støtter (jeg sier hvis, det skjer ikke alltid ifølge advokat jeg har diskutert dette med) vil en rettssak gå greit. Men er man i en slik situasjon er den minste usikkerhet en belastning, og det gis ingen garantier. Hvorfor skal det være nødvendig å gå i mange måneder (minst) i redsel for å miste omsorgen for barna, og med sekssifrede advokatutgifter, fordi eksen ifølge barnevernet er uegnet?