[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Min mann har aldri sagt rett ut at han "liker venninnene sine kjeeempegodt", men jeg vet jo at han er glad i dem og trives sammen med dem, og det gjør meg virkelig ingenting at han går på kino eller annet med en eller flere av dem. De er venner, that's it. Og skulle noe skje, javel da skjer det, jeg kan ikke gå rundt og være paranoid og sjalu i tilfelle noe skulle skje, sånn orker jeg virkelig ikke å leve. Usj.

Jeg sier jo ikke at jeg lever sånn heller.
Men hvis det var en spesiell venninde han likte virkelig, virkelig veldig godt, så er det noe annet enn at han har mange gode venninder som han kan omgåes; jeg ser ihvertfall litt forskjell der.

Min mann har heldigvis ikke noen spesiell venninde som han liker utrolig godt, ei heller har jeg en spesiell venn jeg liker veldig, veldig godt.
Jeg tror det kunne blitt vanskelig, men jeg vet ikke, det kan være vi taklet det bra også.