[Kirsebær]

Jeg kommer fra en "Nå skal vi prate om det"-familie. Jeg har aldri blitt straffet fysisk, og jeg kan egentlig ikke huske at jeg har blitt straffet på noe som helst måte. Fra jeg var liten husker jeg veldig tydelige grenser og regler, og jeg husker hvor ekkelt det var om pappa faktisk hevet stemmen til oss. Men vi pratet mye. Hele tiden.
"Hva tenkte du da du gjorde det? Skjønner du at vi ble sinte/redde? Skjønner du at søstra di ble lei seg? Hvis du ikke skjønner at man ikke kan gjøre slikt så er du ikke gammel nok til å være ute uten foreldre. Da har vi ikke lært deg nok." Og slike samtaler. Der ingen gikk noe sted før alle hadde sagt sitt og alle hadde funnet de riktige ordene for å fortelle hva man tenkte og mente og slikt.

Og jeg husker én gang jeg kalte pappan min idiot. Da hadde vi familieråd i omtrent to uker i strekk etterpå, og min far ser egentlig fremdeles ut som om han er sjokkert over hendelsen, så det gjorde jeg aldri mer. Så det var jo effektfullt på sin måte.