[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Er man nødvendigvis dårlig til å følge opp når man ikke følger alle "oppskriftene" til alle fagpersonene? Når man lever slik at hverken læreren, tannlegen, legen osv. er 100% fornøyd, men balanserer det hele? Er det egentlig mulig å leve slik at man ivaretar absolutt alle andres kjepphester 100%?


Å detaljinstruere foreldre i å sitte pal ved siden av barna gjennom lekselesingene ("hvis ikke så følger du ikke opp") eller å nekte barna å gjøre lekser på SFO for å tvinge det gjennom er gode eksempler på det.

Og å komme med insinuasjoner om hvor gode omsorgspersoner man som foreldre er når man sier ifra om at "dette går for langt" er en dårlig hersketeknikk som dessverre brukes rett som det er. Det er kanskje derfor de fleste holder kjeft også. Og som i enhver annen sammenlignbar sammenheng så er det de som gjerne benytter seg av slike situasjoner til å fremheve seg selv på bekostning av andre. Om en forelder har tatt mot til seg og sier ifra om at "dette blir for mye og går utover andre viktige ting vi vil bruke tiden med barnet vårt til" og andre er enige, så er det ofte en eller annen som blærer med "jeg synes det er for lite, jeg. Mitt barn er sååå intelligent og det er da bare rett og rimelig at man følger opp. Jeg er jo glad i barnet og vil prioritere det" osv. For alt vi vet kan denne "flinke" forelderen være ekstremt dårlig til å se barnets behov. Kanskje denne forelderen er for opptatt av å bruke barnet for å selv fremstå positivt til å kunne si ifra når det blir for mye.

Jeg syns det er viktig å skille mellom to ting her. Det ene er prinsippet (som jeg også gjerne diskuterer - på foreldremøter), og det andre er hva man gjør i praksis. Altså, jeg er prinsippielt i mot at skolen gir meg lekser, og det har jeg sagt i fra om. Men det ble på vår skole, i vår klasse, møtt av "sånn er læreplanen, og det er foreldrenes ansvar å følge opp barna sine".

I praksis mener jeg likevel at det KAN grense til svikt i omsorg å nekte å følge opp påleggene. Man setter barnet i en fryktelig klemme, barnet som da må komme på skolen med ugjorte lekser fordi "mamma har prinsipp i mot dette".

Og det er det som er fella. Det blir galt uansett hva du gjør. Lar du være å følge skolens pålegg, så går det utover barnet ditt. Følger du skolens pålegg så blir du enda en som blir tatt til inntekt for at dette er et godt system som "foreldrene støtter opp 100 prosent om".

Vi har valgt minste motstands vei, som er å ta det opp på foreldremøtet, men likevel gjennomføre skolens pålegg uten å mukke og uten å kritisere det i barnets påhør. Vi prøver å bygge opp under et godt "hjem-skole-samarbeid", og det fordrer at vi som foreldre ikke kritiserer skolen unødig, og at vi forsøker å stille oss på linje med skolen overfor barnet.

Egentlig føler jeg at hjem-skole samarbeidet fungerer godt, men skole-hjem samarbeidet er preget av diktatur.