[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg spør igjen: Er du uenig i at man kan eller bør protestere eller stille spørsmål om begrunnelse dersom man opplever at læremetodene ikke fungerer for barnet?

Og her valgte jeg og hoppe inn fra sidelinjen. Jeg er ny her, mamma, lærer i en en 1.klasse, ganske ung og uerfaren, og engasjert i jobben min. Registrerte meg nå fordi jeg tilfeldigvis oppdaget denne diskusjonen.

Spennende diskusjon, og mye å fange opp for meg som er ute etter et godt foeldresamarbeid i min klasse.

Hvis jeg kan tillate meg å svare på spørsmålet ditt, Skilpadda, selv om det ikke var til meg opprinnelig: Jeg mener det er veldig viktig i å få foreldrene på banen, og dette er faktisk skolens ansvar.

I den ny lærerplanen Kunnskapsløftet står det at : "Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet." Videre står det:" Foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid, faglig og sosialt."

Under tilpasset opplæring står det:
"Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner(...)"


Selv har min 1.klasse minimalt med lekser, så jeg kan ikke sette meg inn i poenget med alle øvelser o.s.v Hvis dere som foreldre syns at barnet virker umotivert på skolen - f.eks. på grunn av for lette lekser -, mener jeg det er viktig å gi tilbakemeldinger til læreren. Men hvis barnet ser ut til å trives, og gjerne vil gjøre det de andre i klassen gjør, syns jeg det er viktig å tenke på barnet, og ikke dine egne ønsker og ambisjoner som foreldre.