[Filifjonka]

Jeg liker å bli "fløyelsbrisen", men ikke mer. Har stort sett en veldig innebygd grense der, selv om det kan skje feilberegninger eller at la humle suse-feelingen slår inn så det blir litt mer enn planlagt. Jeg tåler ganske lite, så jeg drikker aldri store mengder.

Jeg har kjipe alkisfar-minner og vil ikke være full selv. Jeg liker heller ikke at noen i omgivelsene mine blir så fulle at de begynner å røre voldsomt og si ting om og om igjen, blir aggressive/sentimentale, går ustøtt, faller, kaster opp osv. (Det trenger ikke være folk jeg kjenner engang for at det skal være ubehagelig). Da får jeg vondt i magen. Men til tross for det så føler jeg faktisk at jeg har et tilnærmet normalt forhold til alkohol, jeg har absolutt ikke noe ønske om å være totalavholds og det er heldigvis veldig sjelden jeg er i omgivelser der alkohol tipper over til å bli plagsomt.

Jeg er (som Kasia) veldig glad i vin og vet godt hva jeg liker og ikke, men jeg syns "kulturbiten" kan bli litt klam. Det er så mange som jåler litt med dette. *hint av jordbærviskelær*