[Inagh]

Definitivt!

Min første bil - en bitteliten Opel Corsa ved navn "Lille My" hadde sjel til tusen, og jeg var veldig glad det var svigers som overtok den når den lille familien min plutselig telte to barn og vi trengte større bil. Så fikk den leve sine gamle dager på Finnskogen og bli kjørt lykkelig til fillebiter der.

Deretter hadde vi en Citroën, som ble kjøpt som den sto, og som så ut deretter. Den hadde sjel - en stor og stygg en - så jeg var overlykkelig da vi så baklykta på den for siste gang for noen år siden.

Nå har vi en temmelig sjelløs Ford Mondeo - makan til kjedelig bil - som "mannebil" og helgebil, når Lillemann er hos avlaster. Ikke søren om jeg har funnet sjela til den bilen ennå, etter et par års eierskap.

Og så - sist, men ikke minst, har vi Store Grønne Bestevenn, også kjærlig kalt Betzy - fordi jeg aldri kommer til å lære meg at det er en Merchedes og ikke en Ford. Den bilen har jeg elsket fra første gang jeg satte meg bak rattet.