[Tangina]

Jeg var tynn og til og med mager til jeg var i midten av 20-åra. Jeg kunne spise alt jeg ville og la ikke på meg. Plutselig endret det seg, og jeg la på meg sakte men sikkert (med unntak av et par ekstreme perioder hvor jeg var undervektig). Rett før jeg ble gravid, var jeg kanskje 10 kg overvektig, og da hadde jeg bestemt meg for å ta fatt. Men så ble jeg gravid, og kunne jo ikke slanke meg, og siden da har det bare gått oppover og oppover. Jeg forsøkte meg på en Grede Rode-kur i fjor, men det orket jeg ikke. Jeg finner meg ikke til rette i rollen som salatknaskende flink pike - jeg er mer typen som ligger i sofaen med chips og øl. Det går bedre med lavkarbodiett. Så er det treninga, og det får jeg i hvert fall ikke til. Jeg var et astmatisk barn uten ballfølelse, og etter det ble slutt på traumatiske gymtimer, har jeg ikke vært i nærheten av å trene med unntak av noen spede forsøk på å følge flowtimer på SATS.

For å oppsummere, så lyste alarmklokkene da jeg var pluss 10, men jeg ignorerte det av naturlige grunner. Etter det har jeg vært fanget av tidsklemme og manglende erfaring med trening og sterk motvilje mot kaloritelling og kroppsfokus. Dermed er det blitt 30 kg for mye. Håpet er at lavkarbo og en eller annen treningsrutine (som jeg enda ikke har funnet) skal hjelpe. Og jeg veier meg ikke lenger - jeg orker ikke ha det fokuset. Livet har mange nok utfordringer som det er.