[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg klarer fint å ta meg sammen når det gjelder mat, men så har jeg heller ikke slitt mye med at matinntakt har hengt sammen med følelser. Jeg merker veldig godt at jeg ikke føler meg som meg selv når jeg er 5-10 kg unna den vekta jeg har hatt i hele mitt voksne, hvilket betyr de siste 15 årene. Jeg elsker sjokolade, men lysten på å komme tilbake på mitt vante nivå etter graviditeten er sterkere.

Jeg har av og til sagt at jeg aldri har slanket meg, for jeg har aldri følt det sånn. Imidlertid gikk det opp for meg at jeg alltid har vært veldig bevisst hva jeg putter i meg. Jeg husker en mandag på jobb der noen hadde med kake (etter helgen). Jeg merket at jeg sleit litt med å bestemme meg for om jeg skulle ta et stykke, fordi kake på en mandag=skurr i min mathverdag. Noen kan kanskje synes jeg er kjempestreng og tenker at jeg må ha det slitsomt, men jeg har aldri tenkt sånn på det. Det er bare sånn det er, og det koster meg ikke så mye.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nei, men da har jo du heller ikke de issuesene som gjør at du kan gå fra 50 til 100 kilo uten å klare å stoppe det.

Det er jo dette som er problemet i denne tråden. Lett overvekt av den uproblematiske typen diskuteres side om side med sykelige spisemønstre og fedme, som om det hadde noe med hverandre å gjøre. Hasselnøtt har vel ikke sagt at hennes løsning er LøsningenTM?

Som Mim sa; snørr og barter. Det må være greit at man også diskuterer det å sette grensa, for de av oss som bare trenger det, uten at man sier at alle har det sånn. For noen er det nok å ta seg sammen. For andre handler det om helt andre ting. Ingen svar passer for alle.