[tink]

Jeg er usikker. Så langt er jeg fascinert over ærligheten og stilen. Mener også at han ikke nødvendigvis setter seg selv i et godt lys, han uttaler mange engstelige ungdomstanker som jeg selv har tenkt, men som jeg aldri har sett så godt beskrevet andre steder. Det er også fascinerende med den fenomenologiske vinkelen, han skriver definitivt ut fra seg selv og sine synspunkter.

Samtidig er det ugreit at såpass mange føler seg støtt. Og jeg ville ikke likt å bli omtalt som kone eller ekskjærest. Det ER unektelig et interessant prosjekt, jeg vil ikke bejuble den nådeløse ærligheten, men heller ikke kaste boka/bøkene på bålet.

Overvar forresten den første samtalen mellom Tore Renberg og Knausgård under litteratursymposiet i Odda i fjor. Det var rein magi!

Nå kan jeg tilføye at jeg har lest halvannen, og sliter nå med bok nr 2. Skjønner ikke helt hvor han vil med denne.